BORGEN - HELE HISTORIEN

Foto: KvH


Borgen troner tungt i bakkant av Vannspeilet og Middelalderparken i Gamlebyen. Med en velkjent neonreklame for Aftenposten på taket har bygget fungert som landemerke for generasjoner av osloborgere og gjennomreisende.

Borgens historie

Bygget ble reist av NSB i 1916, da industrien var drivkraft for utviklingen av en hver by i verden. Fabrikkene og verkstedene poppet opp langs elveleiene og i havneområdene, og her i Oslo fylte man ut strandlinjene for å få plass til stadig mer aktivitet. Nyland mekaniske verksted, som lå der operaen ligger i dag, var tidlig på nittenhundretallet Norges største arbeidsplass med tusen ansatte. De bygde dampskip, men også dampmaskiner og damplokomotiver. På østsiden av Bjørvika, mot Gamlebyen, rådde Jernbanen grunnen, og i de digre hallene i Borgens første etasje aviset man togvogner som hadde gått bak damplokomotivene vinterstid. I byggets andre etasje reparerte man lokomotivdeler og hjulboggier. Stort sett alle som jobbet i og med Jernbanen bodde i Gamlebyen, og Bjørvika var ikke avfolket slik de nye generasjonene har opplevd området; Bjørvika var byens hjerte, og det var et yrende arbeidsliv der nede.


Nybygget Borgen i 1955, sett fra Oslogate. Foto hentet fra www.oslobilder.no.


Godt utpå 1900-tallet gikk det nedover med industrien. Nyland ble nedlagt i 1971 og områdene rundt ble liggende brakk. På denne tiden hadde man også glitrende ideer om den moderne byen med motorveier som pulsårer, og E18 og E6 ble dratt rett igjennom sentrum langs vannkanten. Dette reduserte aktivitetene i området ytterligere, men NSB holdt stand. Gods og mennesker skulle fremdeles fraktes, så i 1955 utvidet man Borgen med to nye etasjer for administrasjon. Bygget ble seende ut slik det står i dag, men i ca 1990 fant også NSB det for godt å stoppe driften i Borgen, og papirarbeidet ble flyttet til mer egnete lokaler i sentrum.

I 1993 fikk kunstnere og kulturarbeidere muligheten til å leie Borgen av NSB. Slitent men bunn solid stod huset der og trengte folk for ikke å forfalle. En del kunstnere leide atelierer direkte fra NSB, og en mann ved navn Øystein Øyhus leide halvparten av bygget. Intensjonen var å drive utleievirksomhet til folk som trengte rimelige og røffe produksjonslokaler for å gjøre jobben sin.

Slik ble Borgen kulturhus til. Siden har Borgen vært et selvgående produksjonshus, fylt opp av selvstendig næringsdrivende, småbedrifter og enkeltpersonsforetak innen kunst og kulturproduksjon. Det har aldri hvilt på noen form for støtte.

Borgens funksjon som kulturhus

Borgen har ikke vært spesielt utadrettet i sin drift. Det har først og fremst vært et sted for produksjon, og produksjonen har vært massiv. I løpet av de siste tyve årene har Borgen huset mange hundre band, et par hundre kunstnere, pluss noen titalls spesialhåndverkere. Noen har vært med hele tiden, andre har vært inn og ut i kortere eller lengre perioder.

Et fint aspekt ved Borgen har vært lavterskeltilbudet, som i praksis betyr at alle har vært velkommen. Det gir en variert og god grobunn for den underskogen av smått og stort, stilrent og skranglete som må til for at et rikt kulturliv skal blomstre – og at noen slår igjennom også på det kommersielle markedet.

I tillegg: Borgen har vært et sted der tjenester og kompetanse har gått på kryss og tvers innen huset. Med så mange forskjellige kulturprodusenter under samme tak har det vært mulig å kjøpe tjenester av hverandre for å ferdigstille egne prosjekter.

Fra brakkland til nybyggervisjoner

Men tidene endrer seg. Fra begynnelsen i 1993 og frem til i dag har Oslo gjennomgått en rivende utvikling. Vi er blitt et steinrikt land. Slikt påvirker krav til standard, skaper nybyggervisjoner. Fjordbyvisjonen springer ut av dette. For plutselig er det mulig å ta i bruk områder som har ligget brakk, – omskape, tilrettelegge, tjene penger. I denne typen klima har ikke det litt skeive og skakke spesielt gode vilkår. Det skyves ut i randsonene av byene, lenger og lenger vekk, til fordel for kapitalens visjoner om mer kapital. Egentlig er dette litt underlig. Alle de fremste forskerne på byutvikling snakker om viktigheten av den genuine kreative produksjonen (den som ikke handler om penger og konsum) som grunnsteinen for god byutvikling. Det ser likevel ikke ut til at hverken utbyggere, grunneiere, byråkrater eller politikere har tatt dette innover seg, selv om kommunens egen Fjordbyplan av 2008 forteller om en visjon bygget nettopp på kultur og mangfold.

Utdrag fra Fjordbyplanen 2008, side 7. ”Fjordbyen skal vitalisere, skape stolthet og tilhørighet, samt sikre allmennheten tilgang til ”herlighetsverdiene” ved vannet. Samtidig skal Fjordbyen være åpen for framtidige livsstiler og det uventede. For å lykkes må det skapes en bred forståelse av Fjordbyen som et byutviklingsprosjekt med et boligtilbud og andre aktiviteter egnet for alle befolkningsgrupper. Fjordbyen må få et helhetsgrep som sikrer økt livskvalitet for flest mulig av byens og regionens beboere.”

Mellom visjon og virkelighet

Borgen, med det livet som har fått utfolde seg bak byggets tykke vegger, handler om alt det disse visjonene etterlyser. Kultur, fremtidige livsstiler, det uventede. Bygget i seg selv gir i tillegg Fjordbyen en ekstra arkitektonisk dimensjon som ikke finnes i alt glasset og stålet som reiser seg langs vannkanten. Alt i alt tilfører Borgen kontrast og liv, samt selvgrodd og bærekraftig kultur, – motsatsen til dekor.

Likevel skal den altså rives. Det er angivelig Jernbaneverkets bygging av en ny Follobane som er grunnen. Et av sporene sneier så vidt innpå Borgen slik det nåværende forslaget til reguleringsplan blir presentert. Jernbaneverket sier også at de uansett valg av trasé må rive Borgen innen januar 2013, angivelig fordi de trenger riggeplass og forberedelesplass for å bygge bane.

Problemet er bare at deres forslag til reguleringsplan på langt nær er vedtatt. Høringsfristen gikk ut den 17. September 2012, så det er enda lenge til noe er sikkert vedrørende Follobanen. Kanskje den blir utsatt i et, to, eller ti år? Og om regjeringen bestemmer seg for å ta skikkelig grep på kollektivtrafikken og utrede dyptuneller under Oslo i stedet for å flikke slik de gjør nå; hva skjer da? Kanskje det aldri blir noen Follobane? Er det virkelig nødvendig å rive et selvgående kulturhus på et så usikkert grunnlag når Oslo i tillegg er i akutt mangel på denne typen produksjonslokaler for kunstnere og kulturarbeidere?

Byutvikling i kulissene

Den 16. august kom en artikkel på trykk i Aftenposten: Slik blir den nye middelalderparken! Det var riksantikvaren, Jernbaneverket og Oslo plan og byggningsetat som, uten å konsultere andre enn seg selv, hadde inngått en avtale om hvordan fremtidens kulturregulerte område i østre del av Bjørvika skal se ut. I deres felles visjon er Borgen jevnet med jorden. En lang, åpen gressplen fra Oslogate og ned til vannspeilet erstatter det som allerede finnes av liv og kultur; Borgen.

Kanskje det egentlig ikke er Jernbaneverket dette handler om? Kanskje det handler om noe annet? At noen har en skjult agenda, men at det er greit å legge skylda på Jernbaneverket fordi ingen med vett i skallen kan være mot et bedre kollektivtilbud for Oslos pendlere? Kanskje det er Riksantikvarens siktlinjer dette dypest sett handler om? Det er ingen tvil om at det ville være enklere å argumentere mot siktlinjer enn jernbane.


Vi vet ikke hva som skjer på den andre siden av gjerdet, der beslutningene tas. Men det er lett å bli skeptisk. Særlig når man opplever hvor vanskelig det er å nå frem i systemet. For det er det. For oss som står på utsiden fremstår byutviklingsprosjektet Bjørvika som ganske ugjennomtrengelig – i sterk kontrast til det som på papiret kalles visjonen, der demokrati, tilgjengelighet og medbestemmelse står høyt på listen over dyder.
Fjordbyplanen igjen: …” Et bredt folkelig engasjement, samt å sikre offentlighet og åpenhet rundt vedtakene om utviklingen av Fjordbyen, er et viktig prinsipp.”

Kampen for Borgen

Den 17. September 2012 kom Jernbaneverket for å stenge Borgen. Det ble ikke noe av. For selv om Borgen nå er så godt som tømt for leietakere (ikke én har fått tilbud om erstatningslokaler) finnes det fremdeles en som holder stand. Han har kontrakt ut året og står på sin rett til at alt skal gå riktig for seg. Så nå presser Jernbaneverket på mens leietakeren på sin side ber om at man går veien om namsmannen. Og i mellomtiden jobbes det for Borgens fremtid i Bjørvika. Vi følger de demokratiske retningslinjene, – skriver brev, ringer, mailer, går på møter, snakker Borgens sak, kaller på medienes oppmerksomhet, bruker nettet. Her skal det også sies at aksjonsgruppa slett ikke er de første som har ropt på vegne av Borgen. Mange fra kunst-og kulturkretser har ropt de siste årene, på mange vis. Det finnes mange støtteerklæringer fra eksterne, og mange permer med saksdokumenter har vært i omløp. Det alle har hatt til felles er at de ikke har blitt hørt eller tatt med på råd.

Foto: KvH
Foto: KvH
Aksjonsgruppa Borgen brenner dannes

Heldigvis ble blant mange andre initiativ også en fb-gruppe for Borgen opprettet i fjor. Den har ca 2700 medlemmer. Det er denne vi som startet aksjonsgruppa BorgenBrenner har bygget mye av vårt nettverk på. Det var også der vi fant hverandre, – et par av Borgens brukere og noen uten tidligere tilhold i Borgen. Engasjementet er det samme: Vi ønsker å mobilisere en bred front på tvers av partipolitisk tilhørighet som kan samles rundt et krav om at rivningsplanene for Borgen må settes på vent til utbyggingen av Follobanen er forsvarlig behandlet. Vi godtar ikke at Borgen rives på bakgrunn av vage argumenter og hastevedtak. I tillegg mener vi at argumentene for å la Borgen stå er mange, og at det i byutviklingssammenheng er langt mer hensiktsmessig å pusse opp bygget og drifte det som et autonomt kulturhus.


Foto: KvH

Foto: KvH
Foto: KvH


To strategier

Derfra har vi jobbet med to strategier: I bunn ligger visjonen om Borgen som et fremtidig og permanent rom for kunst og kultur, som bindeledd mellom det nye Bjørvika og det gamle Oslo. Det er det vi har sett for oss, det er det som er drivkraften for aksjonsgruppa, og uten denne visjonen ville ikke strategi nummer to hatt noen mening.
Strategi nummer to handler om temporær bruk av Borgen, helt frem til en eventuell byggestart av Follobanen. For uansett hva som kommer til å skje i fremtiden kan vi ikke forstå hvorfor Borgen må tømmes, stenges og rives nå, lenge før det finnes vedtak for Follobanens reguleringsplan. Dessuten: Temporær bruk av gammel bygningsmasse i Bjørvika til kunst og kulturformål er dessuten nedfelt i KOP (kulturoppfølgingsprogrammet), utformet av utbyggere, grunneiere og kommunen, – som en oppfordring til dem selv om å vise samfunnsansvar, i alle fall mens byggeprosessen pågår. (KOP er dessverre ikke juridisk bindene).

Det finnes flere gode eksempler på temporær bruk. Her følger et par.

Eks. 1 Innvik /(burde blitt fast):

I 2001 etableres MS Innvik som teater og «Bed and Breakfast» i Bjørvika. Innvik lå ved Langkaia i ti år. Hadde ikke vært realiserbart uten velvilje fra Havnevesenet og Oslo kommune, både i forhold til lokalitet og drift.

Eks. 2 Skurene på Operatomta:

Statsbygg lånte ut tre havneskur i nesten 2 år, vederlagsfritt til kunst og kulturformål, helt til byggingen av Operaen startet i 2003. Lagrene og kontorlokalene ble anvendt til utstillinger, verksted og kontor i løpet av perioden.



Visjonsmøte for Borgen den 10.september 2012. Foto: KvH 
Mangfold i Bjørvika?

Vi jobber mot tunge aktører. Jernbaneverket og Riksantikvaren i særdeleshet. Vi er små. Men vi gir ikke opp. Vi tror på en åpen dialog og en bevisstgjøring rundt Borgen som et kraftsenter for kunst og kultur og som bindeledd mellom det nye Bjørvika og det gamle Oslo. Og er det ikke også slik at gode byer har rom for alle typer bygningsmasse, at nytt og gammelt burde kunne eksistere side om side?
Borgen kan tilføre alt dette. Den kan bli et flott og dynamisk kultursenter der det både produseres og vises – hvis den får stå. I tillegg kan den jo også være del av en kompleks og spennende minnepark, hvor både middelalderens og industriens historie skrives, lag på lag, side om side.

Håp i hengende snøre

Politikerne i bydel gamle Oslo er med oss. På Byutviklingskommitéens møte onsdag 6. september stemte man for at Borgen må få stå som kulturhus. Forslagene ble fremmet av miljøpartiet de grønne, og rødt. Og på Bydelsutvalgets møte den 13. september ble det lagt til enda flere punkter for å bevare Borgen i Bjørvika.

Det betyr at så godt som alle lokalpolitikere i bydelen støtter oss et hundre prosent. De har også tatt saken videre til byrådet. Så det er håp i hengende snøre, og vi har inntrykk av at det er flere der inne bak de ”lukkede dører” som kke helt kan forstå hvorfor man begynner en follobaneprosess med å rive Borgen, og at bygget, om ikke annet, bør få stå helt til alle kort i follobanekabalen er lagt.

Så gjenstår det å se om vi får gehør for vår sak også i Byrådet, og om Jernbaneverket velger å høre på Oslo kommune. På Østlandssendingen den 17. September ga de uttrykk for det.

Arkitekt Nils Torp skrev en del om Bjørvikautviklingen i fjor. Han kom med mange alvorlige og godt forankrede bekymringsmeldinger, men den viktigste var kanskje den at ingen roper høyt eller demonstrerer massivt mot den lite demokratiske byutviklingen som nå pågår i vannkanten vår. Det synes vi også er bekymringsfullt, og det er derfor vi gjør et forsøk på å innvirke. Nybyggene spretter opp, kapitalen rår, og det føles som om det er svært lite vi kan gjøre noe med. Men dette, huset i mellomrommet – Borgen – med dype røtter bakover i tid og med et innhold det er viktig å ta vare på – det vil vi kjempe for.

Siste kapittel i Borgen-føljetongen?

Det er en måned siden denne teksten ble lagt ut. I dag skriver vi fredag den 26. oktober.

Den 1.oktober var tre stykker fra Borgen brenner-gruppa på deputasjon i byutviklingskomitéen i Rådhuset og snakket varmt for Borgens fremtid, - både med det temporære og det permanente perspektivet for øye. Det ble også skrevet brev til den nye kulturministeren og andre personer med definisjonsmakt.

Ti dager senere, den 10. oktober, ble saken tatt opp som hastesak i samme komité fordi Jernbaneverket planlegger riving med saneringsstart allerede i november. Til tross for forståelse for kunstnernes problemer med å finne produksjonslokaler, og at mange kan se verdien i et bygg som Borgen, valgte byutviklingskommiteen å stole på Jernbaneverkets forsikringer om at det haster med å rive Borgen, ene og alene fordi dette arbeidet inngår som del av planleggingen av en ny Follobane. Ingen ser ut til å ta notis av at dette alternativet for en Follobane ikke er vedtatt enda og at det finnes både alterntive traseer og innsigelser i omløp – ikke bare fra borgenforkjemperne. Det var bare MDG som stemte for at Borgen skulle få stå en stund til, i vente på de endelige avgjørelser.

Å se og oppleve den labre interessen for Borgen blant de styrende politikerne i rådhusets byutviklingskomité (på tross av bydelspolitikernes fulle støtte) var trist og demoraliserende, og det har tatt oss litt tid å komme til hektene igjen. Men det er ikke over før det er over, og den 24. oktober kom en kontrasterende gladmelding fra et medlem av bystyret; Gülay Kutal (sv).

"Jeg fikk med hele bystyret i dag bak tiltakene om å finne erstatningslokaler og prøve å beholde hele Borgen-miljøet."
Lenke til Gülays blogg

Dette betyr vissnok at hele bystyret ønsker å ta vare på kunsterne som har vært del av Borgen-miljøet. Veldig gode nyheter for kunstnerne, og en viktig politisk forankring for byråden å ha med seg i forsøkene på å finne gode alternativer for dem. For oss i Borgen brenner-gruppa betyr det, om ikke annet, at arbeidet vi har lagt ned har vært med på å skape en bevissthet rundt kreative arbeideres vilkår i Oslo by.

Foto: KvH

Foto: KvH

Foto: KvH

Foto: KvH
Foto: KvH


Men Borgen... hjertebarnet ... som kunne blitt en solid hjørnesten i det fundamentet som skal danne byliv i Bjørvika... den får nok ikke stå, ikke en gang på lånt tid. Slik er det, men vi spør oss fremdeles i undring: Hvorfor er det så viktig for JBV å få denne bygningen av veien før det strengt tatt er nødvendig? Og like mye: Hvorfor har det, fra dag en, vært umulig å komme i dialog med dem?

Jernbaneverket har en etterhvert ganske fyldig cv på dårlig planlagt og utført arbeid. Hva hvis de river Borgen og det på sikt viser seg at Follobanen kommer på skinner et helt annet sted enn der den per i dag er planlagt?

Og hvorfor er byråkratiet innen stat og kommune så uoversiktlig at det innimellom tar dager med iherdig research bare for å finne frem til rett person? Og hvis du skriver brev, som du får beskjed om å gjøre: hvorfor tar det så lang tid før de svarer? Her skal det sies at det finnes noen hederlige unntak her og der, og dem skal vi takke for, for uten hadde Norge gått i stå.

Og til sist: mediene: Hvorfor har ikke mediene, den fjerde statsmakt, villet ta tak i den demokratiske sidene av denne saken? Grave litt ekstra i disse bakenforliggende og uoversiktlige maktstrukturene i vårt demokrati? Gudene skal vite at vi har forsøkt å få dem interessert. Men de venter visst på dramatikk...

Rivningssøknaden for Borgen er nå sendt fra Oslo Plan- og bygningsetat til bydelsutvalget i gamle Oslo. 

***

Rivingssøknaden ble behandlet på på møte den 15. november. Disse punktene ble enstemmig vedtatt.

1. Bydelsutvalget vil peke på at planer og trasevalg for Follobanen ikke er vedtatt, og vi kan ikke se at oppstart og tillatelse til riving på det nåværende tidspunkt er nødvendig og vil påvirke framdrift av en eventuell traseutbygging. Bydelsutvalget avviser forslag til søknad om riving av Borgen på nåværende tidspunkt og viser til vedtak i BU-sak 105/2012, 15.september.
2. Rammetillatelser har en gyldighet på inntil tre år før det må sendes inn søknad om igangsettingstillatelse. Bydelsutvalget ber om at tomten og bygget kan benyttes til midlertidige kulturformål i den utstrekning det er mulig frem til faktisk byggestart for Follobanen. I tidsrommet frem til riving kan bygget igjen brukes som et lavterskeltilbud for utøvende kunstnere.
3. Bydelsutvalget understreker viktigheten av et levende kunst- og kulturmiljø i bydelen. Når miljøet omkring Borgen er spredt pga tvangsflytting fra bygget er det ekstra viktig å sørge for at bydelen som helhet ikke mister de kreative kreftene for godt.
4. Bydelsutvalget ber om at det settes som vilkår at tomten ikke vil benyttes til parkeringsplass eller skjemmende lagring.

AP foreslo i tillegg følgende punkt, som også ble enstemmig vedtatt: 
BU vil særlig fremheve at vi ikke har fått svar på hvilken måte det vil virke inn, at statsråd Marit Arnstad fremholder at det skal utredes 4 nye jernbanetunneler under Oslo, der et av alternativene skal være dyptunnel som ikke går innom Oslo S, men hvor det etableres ny sentrumsstasjon. Med dyptunnelalternativet vil trolig fremføringen av Follobanen gjennom Middelalderparken være unødvendig og bortkastet. 
HURRA for Bydelsutvalget i Gamle Oslo!

Videre saksgang:
Vedtaket fra BU blir protokollført og sendes så tilbake til Oslo Plan og bygningsetat, som skal foreta den endelige behandlingen av rivningssøknaden. Men før de kan gjøre det må BUs vedtak innom Byutviklingskomitéen i Rådhuset, der alle bygninger av en viss bevaringsverdi skal opp til behandling. Det var der Borgen-saken var oppe den 10. oktober og hvor ingen, bortsett fra MDG, stemte for at Borgen skulle få stå en stund til. Forskjellen fra da til nå er at også Høyre og Fremskrittspartiet (som har flertall i Rådhuset) også har stemt for at Borgen skal få stå midlertidig. Så da gjenstår det å se hvor mye et enstemmig vedtak fra en bydel har å si for et vedtak i Rådhuset ...

Vi har fått vite at saken etter planen blir forsøkt tatt opp i Byutviklingskomitèen onsdag den 28. november. Deretter vil Plan og bygningsetaten fatte et vedtak, antakelig i desember.


Utsikten fra det 1000 m2 flate taket på Borgen kunne bli den ultimate siktlinje i alle retninger - for alle. Foto: KvH
                                                                                                              
Kristin von Hirsch – Aksjonsgruppa Borgen brenner
                                                                                             

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar